Vise Lise

2006-07-07T00:42:00.000+01:00

Hjem, kjære hjem...?!

Yepp, I'm home.
Landet på Sola 4. juli.
Farvel til et ubeskrivelig fantastisk år.
Farvel til K, til en gjeng flotte mennesker, til middager i Kent, til turer i parken, til ørten turer innom Office og andre obligatoriske skobutikker, til utallige turer på Academy, til humus-spising og altfor mange andre ting jeg ikke orker å skrive om..

Ikke mer skal jeg lage middag til 50 som om det var den mest naturlige ting, ikke skal jeg løpe opp seks etasjer for å komme til rommet mitt, ikke skal jeg skrubbe dusjer med Limescale-remover og spyle båss-plassen med klor, ikke skal jeg bake kaker i ett sett eller ti brød i slengen, ikke skal jeg labbe ut hver morgen for å hente kassen med melk som melkemannen har kommet med, ikke skal jeg stå opp nattestid og åpne for de som landet med 23-flyet på Stansted, ikke skal jeg lese dagens ord for de som kommer til frokost og ikke skal jeg både sent og tidlig labbe nedover Holland Park, mens jeg smugtitter inn i vakre leiligheter og ler av mafiahistoriene om de som bor på hjørnet.. Akk..

Vel, man trøster seg med at Stavanger er like flott som alltid. Man skal jo ikke kimse av en vakker hjemby, se familie , labbe rundt med Finn's-is på kaien, sightseeing på Finnøy med Oddvar, Pimm's og latter med Mari, gjensyn med herlige venner, turer til Ålo (o glede, o lykke), se Domen stå like vakkert, spise ekte grovbrød og skikkelig brunost.

Livet er godt å leve. Nyt dagen og ha en GOD SOMMER!!!!!!!!

2006-06-29T00:42:00.000+01:00

Tiå går så fort!!!

Årh, eg bler heilt provoserte!! Nå ska eg liksom nyda mine siste dager i London, men kor i all verdens rike bler de av?? ÅÅåååååååååå!! Eg huske jo nesten kje ka eg har fordreve dagene me!! Ska me sjå...:

- Royal Ascot -06
Rhaha, jommen så løye! Nesten heile staben drog avgårde for å se på Ascot's årlige hesteveddeløp. Kleskoden va selvsagt pen kjole og hatt, stillett-faktoren va høy, inngangsbilletten flaut dyr og champagne-serveringen starta allerede på toget på vei ut. Då kan du sjøl tenka deg koss fiffens rådyre designer-kjoler hang og slang itte et ymse antall sprudlevann av dyreste årgang. Årh, herrligked, voksne dridas mennesker e bare skamdrid å ver rundt, for ikkje minst å sei pinligt! Årh, FY!!
Vel, det va i alt seks løp, vel å merke itte at na dronningå sjøl, me eldste son og annet pent pikk-pakk, hadde tatt ein runde i hest og kjerre. Og pengesatsing? Oh, yes. Spelte eg på vinnerhesten? Oh, yes! Eg nevne det bare, "Soviet Song" e min hest. £2,40 kan komma godt me det! Så blei det heile avslutta me ein halvtimes heidondrane allsang av alle de britiske patriot-sangane ein kan grava fram, og me utdelte flagg, staseligt dronning-korps og tekst-hefter blei det heile rektigt så festligt! Fantastiske dag!!

- Helg
Så kom helgen, og Oddvar svippa såvidt innom. Kjekt, bra trekk. Søndagen va han vekk, og eg drog te Brighton me Gunnbjørg, hennes bror, Tor Inge (fastboende), Thor William og Brit. Tanken va jo å steiga seg i solå på rullestranden, men lide sol kom det.. Men for all del, på strandå endte me. Me både boksa og genser, men hallo, me fekk jo sitt havet!! Og så jekk me på et chocolatier og spiste sjokolade-fondue. Arh... Avslutningsvis havne me på pub og rett i Englands VM-kamp. I motsetning te London så va dår nesten bare briter her, så det heile va faktisk ganske kjekt. De va jo galne i håve, någen hadde t.o.m. dradd me heile familien på sjaue-tur. Løye!

På tirsdag hadde me avslutningslunsj hos Anne. Hu lage jo alltid felt goe mad..mm:) Og imårå ska staben ha avslutningslunsj på Windsor Castle. Årh, eg glede meg jo, men ein sko strøge det der "avslutnings"-ordet.. Offdå. Ikveld har eg skrubba rommet mitt, må jo ver fint te nestemann som ska ta øve. Fornavnet e visst det sama som meg, så då bør det jo osa kvalitet.. Eg har til og me bona gålvet..yes..

2006-06-28T11:41:00.000+01:00

Royal Ascot 21.06.06:

Brit, Edle og Margrethe med hatter:

Kongefamiliens banetesting før racet startet:
I alt seks løp:
Gjengen fra K på vei ut døren med hatter og hodepryd:
Gunnbjørg med hodepryd som G.G. hadde laget:
Margrethe:
Jeg lånte hodepryd av Benedicte:
Fiffen i matchene farger og stilig sjakett:
Brit, Margrethe, Edle og meg:
Dame med hatt:

2006-06-20T23:12:00.000+01:00

Nok en gang: "Jeg lever, jeg lever ennu!"

"Årh, men dåkkår, me ska kje ta ein tur te våren og?! Ikkje sant me må det, Lise, me må jo komma og henta tingene dine?!" Jeg nikket og smilte et bekreftende ja, slik som mor har lært at man høflig skal gjøre. Og et drøyt halvår senere var fjolleriet et faktum, men denne gangen var antallet økt til fire damer fra Stavangers sprudle-forening på gillan-tur! Stas!

Årh, og for noen glade dager! Ikke nok med at det er underholdende nok med damer over 30 + (spesielt når de kommer i flokk) som brenner for rødvin og værmeldingen, ikke minst er det billig også! Damer og mødre i den alderen har ofte både fast inntekt og en gavmildhet som sikkert danker ut enhver barmhjertig sammeritaner, o lykke, o glede.

Litt av alt det kjekke jeg ble tatt med på:

Båttur fra Westminister til Greenwich og nullmeridianen. Dagen ble preget av en herlig publunsj med Pimm's-mugger i fleng, fantastisk (varmt) vær, fantastisk tåpelig piquet-skjorte valg og et fantastisk bittert te-skjorte-skille.
Handletur til Brent Cross-senteret. Dømt til å bli bra! Deretter dagsavslutning med La Reine på Pizza Express. Hallo, helt obligatorisk.
På onsdagen var K-staben på avslutnings-lunsj hos Janicke, styrefordamen i heimen. Ufattelig vakkert og usannsynlig stort hus, skremmende god kylling og herlig konfekt. Fra det ene kjekke til det andre, Edle og jeg sprang rett videre for å treffe mor og damene (møtested? Den der vanlige Covent Garden-puben, hallo, hva er mer opplagt?) og gå på musikal! Andrew Lloyd Webber's "Whistle down the wind". Knallbra! På veien gikk vi forresten på Jennifer Aniston da vi skulle kjøpe is. Hun skulle visst ha en eller annen film-premiere. Rheh.

De fem besøksdagene gikk skremmende fort. Mye god mat ble konsumert i fleng, for ikke å snakke om god drikke. "Starbuck's? Det fantes ikkje i vår tid. Pub, kem sa pub? Eg vett om ein rett neri her!" Ikke minst ble, nok en gang, et to-sifret antall skopar kjøpt, og alle turer med skokjøp tyder på kvalitet. Herlig. Sommerens hit ble de nye, trendy gå-skoene me sånn der buet rulle-såle. De er jo...hmm...interessante (nøytralt ord). "Men hallo, me tenke jo på helså!!" Sant nok, sant nok.

Anne, Reidun, Bodil og ikke minst mor: TAKK for et fantastisk koselig besøk!! Og en siste ting, fruer. Dette har absolutt utviklet seg til en svært så verdifull tradisjon. Jeg gleder meg allerede til vår november-tur til London kommende høst, og ser frem til flere pilgrimsturer til Oslo i årene fremover!
Amen.

2006-06-18T23:45:00.000+01:00

Bilder, bilder...

Themsen, vakre Themsen:

Staselig besøk:
Lunsj hos K-fordamen. Janicke og Edle:
Margrethe og Edle:
Bror utenfor stor stadion:
Folkemassen på afternoon tea-party i hagen:
Vakre, vakre Holland Park:

2006-06-09T23:27:00.000+01:00

Ah..

Tri dagår fri midt i ugå va herrligt. Eg hadde besøg av Asle og Oddvar, og det va jo bare heilt kooonge. Varm va det, så det blei mye pubelering i et fortvilt forsøk på å bli nerkjølt. Og ein tur te Tottenham sin foballbane va jo sjølskreve for de der to. Løye, løye.
Nå har eg nok ein jobbehelg foran meg, før mor og damene (nok ein gang) inntar storbyen. Det bler nok kjekt kjenne eg de rett..!
Yes....god helg te stort og smått!

2006-06-04T19:10:00.000+01:00

Såmmmmmmår!!!!

Årh, herligheten er et faktum. Gradestokken viser flere og tjue grader, sko uten sokker blir lovprist og altfor mye hår gjør hodet like varmt som sumaren bør gjøre. Lååveli! Jeg har min eldste bror med venner på besøk, alltids stas.
Men nå må jeg må jobbe, skal servere sjokoladekake til folket. Som den gode husmor jeg er. I morgen ber jeg alle om å sende en tanke til Ludolf, min kjære kanin som igår døde for tre (fire?) år siden.

2006-05-30T23:48:00.000+01:00

Natt

Ulidelig trøtt, ojoj! Ikke det at det hjelper noen av dere om jeg skriver det på bloggen, men det gjør liksom likevel godt å få trykket det skriftlig. Herlig.

Den siste uken har bare rast avgårde. Is-slottet som jeg nevnte ble det lite av, det var stengt pga. smelting eller noe slikt. Vel, Thor William og jeg fant fram til London Design museum istedet, så noe kjekt gjør man da alltid!

Størst nyheten den siste tiden er jo selvsagt om Even og Dorrit og deres FORLOVELSE!! Ojojojojojojojoj!!! Høsband ænd vajf lissom!! Jeg vil i bryllup, dette blir TOPP!!! Congratulations!!!!

Temaskifte. Ellers så har jeg vært en kjapp tur i Oslo i helgen. Og etter å ha møtt både Oddvar, Silje Kongsgård, K-Solveig, frk. Stavnem og Silje kusine, har jeg innsett at en student-tilværelse i hovedstaden må bli max bra. Og mitt tidvis negative syn på østlandet og dets innbyggere, er dysset ned etter å ha forstått at man faktisk kan bo over there uten å tilbringe fritid med dem. Hah!

Vel, intet slår likevel London. Ah!! Jeg har i dag hatt middagsvakt med tomatsuppe og nybakt loff, veldig greit. Deretter stakk Dorrit og jeg på Kari Kleiv-konsert ved Tottenham Corut Road, før vi til slutt endte i Benedictes bursdagsfeiring på The Mitre. Yeah.

Bonne nuit!

2006-05-21T23:03:00.000+01:00

Helg

Jobbehelgen e øve, og greit e nå det. Har jobba me Anne då, så egentligt kan eg kje sei at det har vært aent enn koseligt. Uden tvil! Udenom jobb så har eg vært me Vigens-slektå og blant aent sitt Lion King musikalen! Kjekt! Den e jo knallbra, heilt topp va det!

Jo, og igår va jo den store Grand Prix-kvelden. Du kan gjerna kalla meg kjedeligge, men eg syns faktisk ikkje det va løye i det heila tatt me de som vant. Begredeligt tragisk, og som eg har diskutert i helgå så har jo det heila har jo gått fra å ver ein ok komponistkonkurranse te å bli et latterligt løg-show kor de me stygge kostymår i stedet for sangprestasjoner vinne. Latterligt!! Men ligavel, eg ser det jo år itte år. Det e jo obligatorisk.. Og så vett eg at Mari hadde blitt skoffa av meg hvis ikkje.

Nå har eg akkorat kommet inn dørå, me har såde på Academy ikveld. Der e det jo alltid koseligt, sjøl om eg me tongt hjarta må sei at stedet har mista drøyt møje sjarm itte at vår kroatiske dagligge leder bare stakk te Kroatia. Sånn heilt uden å gje beskjed! Og me som sko gje an lusakoftå som an hadde så lyst på! Herrliked. Han va jo alltid (jada, to ganger kanskje) me oss å spelte kort, kom alltid bort å tatla me oss og titluerte meg sjarmerandes nok som "Presidenten". Då e an jo dømt te å ver ein goe kar. Ligavel, i godt selskap va tilbragte eg kvelden, og hummusen smakte liga godt som alltid. Mmm!!

Nå må eg labba i seng. Imårå ska eg på ein is-restaurant tror eg! Nei, ikkje sånn der iskrem-is, men eg slott ellår någe som de har laga av frøse-vann-is! Og så har de laga et spisested inni. Bare sånn temporary som me seie her i udlandet, ligge liga ved Tower og London. Det tror eg kan bli løye! Og kaldt!

Best wishes, L

2006-05-19T15:19:00.000+01:00

Ja, vi elsker 17. mai!

Kl. 07.25. Flaggheising på K. Det er vel bare denne dagen i året at vår drøyt falmete vimpel blir byttet ut med et flagg. Ja, et vanlig, firkantet stort flagg. Som egentligt er nesten like bredt som flaggstangen er lang. Men dog, vi samlet oss på fortauet og sang, med høyre neve korrekt plassert ved hjarta, nasjonalsangen for full hals.

Deretter: frokost. Faantastisk god frokost som hele staben hadde brukt mer enn lang tid på å stelle i stand. Mmm! Matsalen var full, stemningen god og folk utenfra kom langveisfra i anledning bordets delikatesser og nystrøkete duker.

Så bar det angårde til Southwark Park like ved Sjømannskirken. Her samles vanligvis 2-3000 nordmenn til feiring med stor ståhei. K-gjengen hadde ansvaret for parkens eneste kiosk bugnende med norsk-importerte varer. Dagens hit: pølse, Solo og Melkesjokolade. Vi solgte og vi solgte, men pga. regn var oppmøtet ikke like bra som vanlig. Pluss at det var jo en onsdag, ikke den letteste dagen å få fri fra jobb..

I parken holdt vi på i rundt fire-fem timer. Programmet var variert, med sang fra Ks Gullgutter, leker, taler og opptreden av Robert Post og Brainchild-gottene Simon og Alex. Flinke folk! Og jeg solgte pølse til både ambassadøren og Kristin Halvorsen. Yeah. Sistnevnte var visstnok dagens hedersgjest, og holdt årets 17. mai tale på halv-politisk og generelt halv-ymse vis.

Vel, etter parken drog vi på 17. mai-fest i Sjømannskirken. Staselig dekket, flotte bløtkaker, en fantastisk tale for dagen og mange gode musikkinnslag. Kjekt. Så drog vi videre nok en gang, ganske så halvtrøtte nå. Men nå stakk vi en gjeng til Covent Garden. Her ligger det en koselig pub som maaaange nordmenn har fått for seg at DEN inntar vi på 17. mai. Det er visst tre slike hovedpuber denne dagen, og dette var tydelig en av dem. Folk hadde visstnok startet i tre-tiden, så man kan jo selv tenke seg tilstanden. Fra klokken tre synger man visst nasjonalsangen en gang i timen, og så øker det proposjonalt med promillen. Da vi kom ble den sikkert sunget hvert femte minutt. Det hele var egentlig veldig sært, omgitt av mange turister som betraktet det hele som en dyrehage.

Men, som puber flest, stengte også denne i sjebaligge tid. Og vi var trøtte etter mye jobbing og drog hjemover. Kjøpte et pizzastykke hos den norsktalende pizzamannen på hjørnet og stupte i seng. Morsom dag! Nordmenn blir nok enormt mye mer nasjonalistiske utenfor fedrelandets grenser. Festlig det!

2006-05-19T13:55:00.000+01:00

17. mai 2006

Fedrelandsflagget pryder store deler av fasaden:

Edle, Dorrit og meg på plass som skaut-kledde pølseselgere i kiosken i parken:
Dorrit, Margrethe og Brit helt til høyre:
Pølseselgere! Stab-folke med litt ekstra hjelpere.

F.v.: Benedicte, Mari (begge fastboende), Nina, Margrethe, Edle og Dorrit:
Flott frokost på K:

2006-05-17T00:09:00.000+01:00

O helg, vakre helg!

Arh, London vakre London.
Fredag:
Starbucks-kaffi etter jobb. Så gikk vi tur innover mot Portobello. Og der traf vi på Bjørk. Jepps, Islands sære sanger! Dorrit? I ekstaaase!
Lørdag:
Portobello med Edle og Gunnbjørg. Faaantastisk. Fint vær, farlig kjekke boder og altfor mye folk. Om kvelden gikk Edle, Dorrit og jeg på The Mousetrap av Agatha Christie, verdens lengst-spilte teaterstykke. Kjekt! Deretter isbar. Yey.
Søndag:
Gudstjeneste i sjømannskirken. Der døpte Thomas Myhre sin datter. Kjendis to! Deretter var vi en gjeng på ti som drog på tur til the white cliffs of Dover. Over. Der gikk vi langs klippene og nøt havet. Herlig!!

I morgen er det 17. mai. Da skal vi feire med brask og bram i en park like ved sjømannskirken. 2000-3000 nordmenn er ventet. Og hvem har ansvar parkens eneste kiosk? K-staben.. Ojoj, travelt..!! God 17. mai!!!

2006-05-11T21:07:00.000+01:00

Lunsj i ambassadeboligen!

5. mai var styret og staben ved K invitert til ambassadørfruen. Hun er president i styret på K.

Ambassadeboligen i 10 Palace Green:

Janicke, formann i styret, Gunnbjørg, Nina og meg foran et svært så omstridt kong Harald-maleri:
Dorrit og Brit poserer med selvutløser i en av stuene:

2006-05-02T23:22:00.000+01:00

Ny fridag

I dag har eg jort någe eg ikkje jørr kver dag. Og det e nok liga greit, tror eg hadde blitt litt hall-løyen hvis dette hadde vært hverdagskost. Eg har nemligt vore på "Bodies..The Exhibition" på Earl's Court (http://www.bodiestheexhibition.com/bodies.html). Her utstille ein eller aen halv-galen tysk lege sin såkalt forskning på menneskekropper. Døe folk då vel å merke. Utstillings-eksempler:

- skjelett. greit nok det, so far so good.
- menneske hud. hud fra ein heil mann lå som ein kropp, men det var liksom ikkje någe onna huden.
- muskelskjelett. ka me å fjerna alt i kroppen udenom musklene? det heile såg fortsatt ud som ein mann, bare uden bein og hår.
- farga bloårer. det va sprøyta inn et stoff som gjorde de knallrøe og stive. så va resten av kroppen kjemisk fjerna. et blodåre-skjelett. flott!
- mennesker som rett og slett av skjert i to. og av å te i tri. møje spennande inni!
- nervetråder, svulster, ut-røykne, svarte lunger og aborterte fostre. og ja, fra femte uke kan ein faktisk se konturene av et menneske..

Makabert? Hmm..hørres kanskje sånn ud, men det heila va egentligt voldsomt flott framstilt. 22 asiatiske mennesker va mer eller mindre utstilt, i tillegg te ein haug indre organer.

Jadda. Ska kanskje'kje sei at me jekk rett å spiste ittepå, men det jore me då. Deretter fant eg ein fantastiske butikk me fløytenoter, Lise være gla. Der prøvde eg åg å kjøba et saxofon-munnstykke te fløytå (!) sånn at det bler ein ganske så kule klang, men folkå va kje liga me på den tanken min der. Kjipt. Så traff Brit og meg på na Dorrit, og me jekk å svinsa litt før me halta oss hjemøve.

Ellers så har eg jobba i helgen. Måtte bytta litt siden eg ville ha fri førskommende helg når mor fylle år. Men jobbing e for all del greit nok det. Og så va halve Finnøy og slektå te Dorrit her i helgå. De e rett å slett meget geniale. Konne nok skreve ein egen blogg om de der, men de e de som mange ville kalt upassende, så eg nøye meg me geniale.

Vel, eg må sova. Imårå e staben blitt invitert te lunsj på den norske ambassaden, for ambassade-fru-Lindstrøm e nemligt president i styret på K. Lunsj i ambassaden her, lunsj i ambassaden der. Rhehe.

Eg ska kje ta for gardinene, imårå vil eg vakna til solstrålar. O glede, o lykke.

2006-04-28T23:03:00.000+01:00

Stabsmøte på takterrassen:
Edel:
Gata mi:
Edle i parken:

2006-04-26T23:06:00.000+01:00

Mm..fridag. Fri. Dag.

En fridag i London er aldri feil. Herrliga London. Så fastboende Thomas, frk. Vignes og tubet til St. Paul's og Old Bailey, Central Criminal Court. En koselig dansk-brite viste oss døren og listen over dagens 18 saker. Her var nok av underholdning.

Minimum 30 minutter måtte vi være inne på hver sak, ellers kunne man bare komme og gå som man ville. Dvs., sal åtte var unntaket fra regelen. Utenfor satt politimenn med maskingevær i armene og skuddsikre vester. Inne satt London-bomberne. De som ikke sprengte seg selv vel og merke.

Sal 6. Vårt første møte med britenes vakre rettssaler og konserative bekledning: sorte kapper og latterlige, saueaktige parykker. Men jury-utplukking var heller lite action.
Sal 18. Ingen skriking her heller. Vi gikk ut. Den beiske vakt-dama sa vi måtte gå rundt bygningen for å komme til flere saler og få mer joy. Joy?

Siste saken var spennende. 1,5 time hørte vi på grilling av en og samme mann. Nei, selvsagt hadde han ikke sett at kameraten hadde to store brødkniver i neven. Og at han med ti knivstikk hadde drept mannen de kom for å besøke? Hmm..nei..det hadde han ikke fått med seg. Slike små-detaljer er jo lett å ikke legge merke til.

2006-04-23T01:00:00.000+01:00

Aj, aj!

Nå er jeg hjemme fra Skottland. Festlig, festlig. Men før det var jeg i Canterbury, og før det igjen feiret vi påske. Aj, aj.

Påsken var koselig, K var fullt av mennesker og på planen var både god mat, langfredagsvandring og påske-egg-jakt. Sistnevnte stod Brit og jeg i bresjen for. 112 små og større sjokoladeegg ble gjemt i hagen. Mm.

Canterbury ja. Erkebiskopen der har pilgrims-ungdomsmesse hver andre påskedag. Staben på K fikk fri, og østover drog vi med en Sjømannskirke-gjeng på fem. Utrolig koselig småby, fantastisk katedral og en imponerende flott gudstjeneste med masse folk, lovsangsband og stor stemning.

Skottland, Glasgow. Her besøkte jeg kongsgård-Ima som er på utveksling. Studentlivet var morsomt, forelesningen om kobbers tilstand ved ulik pH komplisert, hybelen sjabby, skotte-aksenten ymse og pubene og butikkene mange. Flott tur!

Fra Skottland drog jeg rett på jobb og deretter på The Cardigans-konsert i Shepherd's Bush. Ja, god stemning og flinke musikere. I dag har jeg vært vikar på Sjømannskirkens lørdagsskole, laget lørdagsgrøt og vært på Academy. Må sove nå, sove sove, sove nå.

Pis aot.

Baj the way,
i dag knakk pulten min. Ein sånn kjekke ein, kor du kan ta opp lokket og ha laptop eller andre kjekke ting neri. Og neida, eg hadde kje lagt någe tongt oppi eller lagt opp te å knekka an på andre måter. Men frk. Vignes vettu. Jada, inn på rommet mitt komme hu, og sette seg oppå pulten min gjør hu. Me fjolla og lo, og når du ler så riste du jo litt. Tror eg. Jaffal sa det "knas", og Dorrit knekke heile pulten min. Knekke pulten! Knekke!!

2006-04-07T00:59:00.000+01:00

Hva skjer'a?

o Hadde nylig besøk av Sigve, kjekt! Vi gikk og gikk, var i Camden og på Harrods, rundt om i sentrumsgatene, på pub, så Ice Age 2 (ja, morsom!!), så Mary Poppins-musikalen og sist, men ikke minst, var på konsert med Bugge Wesseltoft. Norges fantastiske jazz-pianist med venner holdt en uunnværlig konsert på The Jazz Café i Camden.

o Påskeverksted med maling av egg. Morosamt. Sigves egg vant, mens mitt derimot, som i mine øyne helt klart var en mann med en uvanlig trang til transvestittisme, ble hånliggjort av Brits påstander om store likheter til Dorrits bror. Ikke vet jeg hvem som egentlig bør gråte.

o I går ble hele staben invitert i juleselskap hos Gunnbjørg. Hårete ribbe og nydelig pinnekjøtt, frukt og ekte, norsk smågodt. Aj, aj!!

Jeg må køye. I helgen inntar både Even og kusine Silje byen. Det må bare bli bra.
Lev vel, lykke hell.

2006-03-28T16:09:00.000+01:00

Go Spurs!

Javel, så sko me på foballkamp. Dorrit og meg. I blåe og kvide kler. Tottenham vettu. Mot West Bromwich.
Me sogla oss inn i pro-sjappå, måtte jo ha litt effektår å kle oss i. Så kver vår hua blei det og rektigt så fjonge labba me bort t inngangen (ja, me fant an te slutt).

Me drog opp billettane for å finna sete-nummeret, va jo'kje akkorat bedehus-rekker oppøve tribunen. Så hørte me latter, og ein av vaktene kom bort og sa me såg heilt lost ud. Han viste oss setene, me gav an ein håndfull Smarties og adle kom godt udav situasjonen.

Kampen begynte, og me hoia og sang med. Fant jo fort ud at me konne ein del av melodiane, men liga fort at me trengte ikkje å synge me på alt. Va tydeligvis ikkje adle sangene som va te Tottenham, og det va jo tross alt den logoen me va pryda med. Halsen blei vond, me skreig siddis-gloser og avslutta me "Come on, Spurs!" for å onnårstrega at ja, me vett ka land me e i.

Dorrit fekk ein ny venn i sidekameraten, ein halvgammal stor-suppårtår, og nærmest helte-status når hu konne beretta at Torstvedt kom fra det hu kalte hjembyen sin. Så bler det action:
0 - 1 CURTIS DAVIES. Frisparket bler slått inn foran mål. Der vinne Curtis Davies håveduellen drøyt fem meter fra mål og ballen smyge seg inn i Paul Robinsons venstre hjørne.
Tottenham ligge onna. Maen ve siå av frk. Vignes rive seg i håret.
1 - 1 ROBBIE KEANE. Keane får ballen stokke t seg inne i 16-meteren til WBA. Keeper Kuszczak komme ud, men Robbie Keane lobbe nydeligt øve ham og i mål. Fortjent udligning for Tottenham.
Me juble og Dorrit ringe sin kjære på Tasta. Brått blir hu løfta opp av gamlefar og smellkyssa på kinnet. Forbindelsen me Even blir brutt, og hu sitte igjen me ein våde opplevlse.
2 - 1 ROBBIE KEANE. Scoring fra straffe som settes trygt inn høgt i målet.
Tottenham vinne, Dorrit bler denne gang løfta høgt opp i vere. Stemningen e på topp og i kor synge me "Glory, Glory Tottenham HotSpurs!"

Takk for billettane, Kåre. Du e ein kongemann!! 'Signa deg!

2006-03-27T00:45:00.000+01:00

Tottenham - West Bromwich 2-1:

White Heart Lane Stadium:

Ja, Dorrit og meg har kjøpt luer med logo:

2006-03-26T19:06:00.000+01:00

Vår, vår, vår!

Heimlandet er kaldt, men London? Vår. Jess, vår!! Vinterjakken er nesten glemt, staben har hatt årets første lunsj i hagen og temperaturen liger rundt 15 grader pluss. Najs!

Annet nytt den siste uken:
o Tur til Winchester, Stavangers vennskapsby, forrige helg. En liten time sørvest på toget sammen med Edle, Gunda og fastboende Ingun. Koselig liten by med flott slott hvor Kong Arthur og hans knekters runde bord henger til beskuelse. Og byen kan skryte på seg å ha en av de vakreste katedraler jeg har sett. Her ligger blant annet St. Svithun som var biskop i Winchester under kong Arthur, og som også er min hjembys helgen.

o Konsert med Ketil Bjørnstad på onsdag. Vår kjære norske forfatter, komponist og fremragende jazzpianist holdt en fantastisk opptreden i Queen Elizabeth's Hall. Han hadde med seg flere andre skandinavere på blant annet cello, kontrabass, trommer, saxofon og vokal, og fremførte tre ulike stykker. Vakkert!

Kommende aktiviteter:
o Ks egen Idol-karaoke-kveld går av stabelen i morgen. Kan bli morsomt!
o Tottenham-kamp på mandag. Dorrit og Lise skal juble!
o Ny, norsk jazz-konsert, denne gang med Bugge Wesseltoft kommende torsdag. Blir nok bra! Samme dag kommer Sigve på besøk, kjekt!

I natt stilles klokken. Om skremmende få timer skal jeg opp til Annes frokost. Kan aldri droppe den.

Lev dagen med glede

2006-03-26T02:12:00.000+01:00

Winchester:

Gunnbjørg, Ingun og Edle:

St. Svithuns merke i katedralen:
Ridderne av det runde bord:

2006-03-17T00:18:00.000Z

Herrligga Londån

Ojoj, for en fantastisk by London er! Men akk og ve, så iiiskaldt!! Når temperaturen er under fem grader celsius, er det jo bare til å pakke seg godt inn i dynen og grine. Det var vel det både Brit og jeg hadde mest lyst til på mandag da vi hadde fri. Helt til vi fikk den brilliante ideen om å dra på dagstur til Oxford. Genialt sjakktrekk, som om det ikke er enda kaldere og mer ufyselig midt inni landet. Well done.

En liten time på bussen bragte oss til universitetsbyen. Og ja, man treffer svært lite annet enn syklende studenter i gatene. Men vi var der for å se byen, og etter en god letetur fant vi omsider turistkontoret. Hva bør vi se? spurte vi, og den usmakelig "hjelpsomme" briten ringet rundt omtrent 90% av kartet. "Gå her" var alt hun hadde tid til å si. Thænk ju veri møtsh..

Vel, vi fant da frem. Vi tuslet både her og der, og tittet innom både det ene og det andre av de over 30 universitetene. Og så var vi innom et museum hvor vi brukte rundt 100 kr. på å bli trukket i en slags kræsj-bil gjennom et Madame Taussauds-lignende sted om byens historie. Knallkjedelig, penger rett i dass. Generelt sett var mye vinter-stengt for turister, og omviseren til den guidete turen vi skulle på, dukket aldri opp. Men for all del, en flott dag hadde vi! Vi så et lass av vakre bygninger, blant annet kirker og et slott i tillegg til universitetene, og vi datt innom flere puber og cafeer. Tror aldri jeg har drukket så mye varmt en dag, hjarta var jo helt forfrossent. På bussen hjem sovnet vi begge. Glatt. Jeg våknet på stoppet vi skulle av på; "Brit, me må av. Nå!" Det gikk bra, og etter et par dager var også kroppstemperaturen steget betraktelig. Godt å kjenne at man lever.

Ellers er det ikke mye nytt. Var på Sience Museum med Edle for noen dager siden. Kjekt! Og så satt Christine (fastboende) og jeg nylig hattemodeller for ei på huset som studerer seg til sminkør/stylist. Morsomt, mange kreative hatter.. Og forresten så var Silje fra gjengen ifjor på besøk forrige uke, knallkjekt å se henne!

Natt nu. Hjarteknib, L

2006-03-16T23:30:00.000Z

Tur til Oxford:

Pub-lunsj med tunfisk-sandwich:

Oxfords katedral, Englands minste:
Universitets-biblioteket:
Brit varmer sjelen med kakao:
Christine og jeg var hattemodeller for husets sminkør-student. Her poseres det på en Vespa utenfor K:
Kreative hatter:

2006-03-06T00:30:00.000Z

Gottlarina!

Ikke ubemerket har den eldre garde besøkt deres unge, lovende i storbyen. Ja, de var faktisk vært her begge to. Selv om noen kanskje har trodd at min mor har fått sin drømme-datter på underlig jomfru Maria-vis, er det herved bekreftet at jeg også har en far. En barsk mann med fager manke, populært kalt monkeyface og småen, symbolet på en tullball.

Dagene gikk fort, de fem besøks-dagene var fantastisk kjekke (og ikke minst billige..). Vi satt på Academy, spiste i St. Kathrin's Docks, tuslet rundt i sentrums-gatene, så Billy Elliot, spiste nydelig middag på Academy med familien Andersen, var på evensong i Westminster Abby, spiste i St. Christopher's Place, så operaen La Boheme, var selvsagt på Pizza Express, var på Chocolatier i Mayfair, tuslet forbi slottet og langs Themsen og så den nye Sinatra-musikalen. Ojojoj, så mye kjekt! Staselig! TOPP med besøk, kom snart igjen!

Så drog opphavet fra byen, og jeg ble igjen forlatt alene. Rhehe.. Hadde frihelg etter besøket, og trodde det var sjangs til å hvile ut. Men det ble det lite av, for Thor William og jeg fikk det for oss at vi ville på tur. Så på lørdagen drog vi til Salisbury, en drøy time sørvest på toget. Nydelig liten by med passe mange harry engelske landsmenn. Og en fantastisk flott katedral hvor vi fikk en guidet tur. Deretter tok vi bussen (20 min.) til Stonehenge og jogget elegant rundt mesterverket i den bitende kulden. Så bar det tilbake til London, og jeg ble værende i Kent over natten. Søndag drog vi til Ashford med hele Pye-familien, en time sørøst på motorveien. Der ligger nok et kles- og sko-outlet, farlig, farlig...

Jeg drog til slutt tilbake til K og endte dagen med nok et Academy-besøk. Det sjuende på ni dager. Herlig sted.

Nå er det natt. Jeg ser opp på den døde møllen som er malt fast i taket mitt. På tide å sove nå.
Love,L

Nedenfor: bilder fra den siste uken!

2006-03-03T13:25:00.000Z

Salisburys gedigne katedral:

Stonehenge:
Mor og far på besøk! Vi så Big Ben:
Den eldre garde ved parken rundt slottet:
Se på de flotte der du:

2006-02-20T00:00:00.000Z

Academy, Academy!!

Ojoj! Så er jeg hjemme fra en nok en Academy-kveld, denne gang med Edle og Thomas! Fantastisk, fantastisk sted!! For deg som gjerne er uvitende, så regjerer Academy favoritt-plasseringen på listen over våre lokalpuber.

Her treffer du lokale Notting Hill-folk og andre gjennomsyrede briter. Her går kameratgjengen i fullt fotball-utstyr som vil ha en pint på vei hjem fra trening, den intellektuelle livsnyteren som sitter på enden av bardisken med rødvinsglasset og 1800-talls romanen, og det posh'e ekteparet med den lille, hvite hunden. Og ikveld var nok en gang den gamle mannen rundt de 90 på plass. Alltid like pen i tøyet. Han er der ofte, tusler sakte av gårde med stokken og får servert "det vanlige". Han slår av en prat med de fleste han går forbi, og slår gjerne over til italiensk når pubens innehaver kommer bort.

Mannen som eier puben er der alltid. Ja, alltid. Han bor nok like i nærheten. Koselig italiener, finner alltid et bord til oss, uansett hvor fullt det er. Idag fikk vi bordet ved peisen, det er det beste. Vi drog frem kortstokken og delte ut til et slag "Presidenten". Innehaveren kom bort, gav oss et raskt blikk og sa "Vent! Skal bare finne meg et glass rødvin så vil jeg også være med!" Så lærte vi ham det, og de få spille-rundene ble til to-tre timer..

Academy. Fantastisk sted. Alle hjerter gleder seg.
Love,L

(Forrtesten så har jeg ellers i dag vært i sjømannskirken og i Greenwich.)

2006-02-18T19:32:00.000Z

Javel

I dag har jeg vært på marked med Thor William. Walthamstone Marked, 1,5 km langt og plassert laaangt nordøst i London. Og ja, det var fullt av arbeider-briter av den blodharry typen. Nok å beskue.. Deretter drog vi tilbake til Oxford Street, og avsluttet dagen på en verdig måte med sko-kjøp i Covent Garden.

Ellers har jeg hatt en fin uke. Jeg har besøkt The Silver Vaults (50 små sølv-butikker i store hvelv under jorden), vært særdeles forkjølet, jobbet og jobbet. Og passert den 14. februar da, Valentines Day er jo helt vilt her borte. Jeg hadde fri den dagen, og feiret med meg selv med et fire-timers besøk på holocaust-utstillingen på Imperial War Museum. Imponerende bra.

Nå skal Brit og jeg på Academy, vår fantastiske og høyt elskede nabo-pub!

Love,L

2006-02-12T23:55:00.000Z

K-OL 2006:

Gunnbjørg og Mette (fastboende) utenfor K hvor papirflyene ble testet:

Brit tar bilde av vår flotte K-OL-kake:

Ingunn (fastboende):

Konsentrasjon over oppgave-løsning i finstuen:

Jepp, vi har lånt teater-sminke...:

2006-02-12T23:31:00.000Z

I den stille nattetime

Mitt liv den siste tiden:

A-HA konsert!! MAGISK, magisk, magisk!! Faktisk så tok Magne en av de høye tonene på "Take on me", morsomt!! Og Shepherd's Bush Empire rommer "bare" 2000 mennesker, så vi så veldig bra i forhold til forrige gang. KJEKT!!! Var der med en del K-folk, Mari, hennes Gudrun og en del små-ymse Vigneser..rheh...
The Norwegian-British Chamber og Commerce's årlige ball. Kjekt det og. Vi fra K trakk nok gjennomsnittsalderen betydelig ned, ettersom vi var omringet av byens eldre, "vellykkede" nordmenn. Herlig britisk cover-danseband, tre-retters god middag og sjokoladefontene med frukt og snop til pinne-dip..mm! Skulle jeg ha druknet, og valgt selv hvor, ville jeg druknet i en slik.

I dag:

I nummer 56 (fire hus nedenfor) har de drevet med film-innspilling! Dorrit og jeg "gikk en luftetur" forbi..heh! Stjernespekket med visstnok store film-navn, ikke det at jeg husker noen av dem da. Utenom hun der dama fra "Legaly blond", men hun er vel ikke såå stas? Morro uansett, store lyskastere og stort crew!
Ikveld har Dorrit og jeg hatt ansvar for underholdnings-kveld: OL-kveld! Med god Even-hjelp (forstår ikke at han følte han måtte trø til da det kom til oss og OL?) fikk vi et flott program. Vi stilte i nasjonale farger, flagg-maling i fjeset og hadde hengt et stort, norsk ute-flagg over vinduene ut mot gaten. Det hele llignet egentlig et særdeles tvilsomt nasjonalistisk møte, men pytt. Vi svingte i vei med sjangre som hopp (seigmann fra en skje), freestyle (gruppen lagte statue), kortbane (papirflykonkurranse) og mye mer. Avsluttet med OL-bløtkake, bildefremvisining fra kvelden på storskjerm og medaljeutdeling (godteri og Gullbrød)! Stas!

Sova nu, sova nu. Ska spise frokost på fransk café i morgen med Gunnbjørg. Koselig!

Lev vel, lykke hell!

2006-02-09T23:13:00.001Z

Bilder fra den siste tiden:

The Norwegian-British Chamber of Commerce arrangerte sitt årlige nyttårsball. Her Nina (Anne og Gerry i bakgrunnen):

A-HA KONSERT I SHEPHERD'S BUSH EMPIRE. MAGISK! Morten og Paal her:
Stabs-middagen på byen ble avsluttet med en times limo-tur. Dorrit og Edle utenfor K:
Som om ikke Anne og Randi er galne fra før, gjør ikke akkurat baksete-tur med sprudlevann det hele noe særlig bedre...rheh...:
Stabs-middagens herlige fruktdessert. Brit og Margrethe:
Dorrit foran Windsor Castle:
...og igjen...ble litt vanskelig å slette bildet...rhehe...
Sigve, Even og Dorrit på akrobatikkshow i Royal Albert Hall:
Edle og Asle inni Hard Rock's imponerende museum av musikk-instrumenter og -gjenstander:

2006-02-02T01:29:00.000Z

Totusenogseks!

Yes, min første -06-blogg! Litt sent, men dog.
Jeg er altså tilbake i London, returnerte den 10. januar. Den 15. kom Broremann, som førstemann i en lang, og for all del kjekk, besøksrekke. Og like etter ham kom Edle, men som vikar for ei stabsjente med kyssesyken. Kjekk vikar..rheh!!
Bror og Lise:

Spiste mengder av god mat på Hard Rock og mitt favoritt-chocolatier i Mayfair.
Var på Lion King-musikalen med Edle.
Var på konsert på Notting Hill Arts Club. På scenen stod Brainchild og Kari Kleiv (norske hele sulamitten), og kveldens tittel var "So Norsk".
Var på pub.
Trasket, og trasket og trasket! Over alt. Kjempekjekt!!

Da Asle drog kom Sigve i følge med Even. Så jo ikke altfor mye til sistnevnte..heh!
Sigve og Lise:

Var på akrobatikk-show (med Dorrit og Even) i Royal Albert Hall. Sykt show! Cirque du Soleil heter gjengen, og Algeria het showet. De hoppet og svingte seg, krøllet kroppen slik at man ikke lenger visste hva som var armer og ben og hadde flere humoristiske klovne-innslag!
Var i Camden, Londons blodharry punk- og gothsted. Artig, mange folk i denne verden er sære og vel så det. Men Sigve fikk seg slangeskinns-cowboyboots. Frekt og freidig.
Var på pub.
Gikk her, gikk der, og gikk enda litt lenger.

Etter Sigve hadde dratt traff jeg Einar (fra Kongsgård-klassen) en dag. Han var i London, så vi møttes til en Notting Hill-rusletur. Dagen etter møtte jeg onkel Per og tante Solveig. De tok meg med på Les Misérables og Pizza Express. Kjekke, kjekke folk!!

Så...en liten pust i bakken.. To dager uten besøk... Dorrit og jeg benyttet gårsdagens fridag til å dra til Windsor Castle. Vi fikk med både omvisning og eveningsong, ja, det var så mye å se at vi ble 5,5 timer inni slottet. Flott, flott tur!

I dag, nytt besøk! Stas! Mari Liten og Gudrun har kommet til heimen! Koselig!! Ikke det at jeg forløpig har sett altfor mye til dem, for staben var ikveld ute på middag! Styret spanderte middag på oss som takk for et godt 2005-halvår.

Vi spiste på en restaurant rett ved operaen i Covent Garden, et spennende, tyrkisk sted med pynt og dilldall over ALT! Tre-rettes middag var veldig godkjent, men kl. 22 fikk Ginnbjørg og damene det litt hektisk med å få oss ut. javel, tenkte jeg, vi må vel hjemover da. Og joda, stemte det. Men utenfor restauranten stod en laaaaang, hvit LIMOUSIN som var bare vår for en time. Og vi suste rundt med Champagne, lott og løye, og krysset Themsen over både den ene og den andre broen. Til slutt bar det hjem til Holland Park, verdig, verdig hjemkomst.

Livet er godt. Nå er klokken over midnatt, og min supre FAR FYLLER ÅR!!!! Yeyeyeye!!!

Kommende begivenheter:
02.02.: FAR fyller år!!! Feires med A-HA KONSERT i Shepherd's Bush.
03.03: The Norweigan-British Chamber of Commerce (norsk handelskammer) arrangerer sitt årlige, pompøse nyttårsball. Vi er en god del som har meldt oss på, blir nok kjekt! Har hørt rykter om sjokoladefontene...errrh!

Men jeg må lalle. Om fem timer er jeg på jobb nå. OFFFFF!

LoveLisen

2005-12-29T23:53:00.000Z

Bilder fra de siste ukene:

Mari H. J. kom på besøk i julen! Mari, Dorrit og meg her, som ekte turister, i en telefonkiosk..rheh..

Ja, vi pynter juletre!

"K" -90-millioners huset i kakeformat..:

Juletrehandel i Portobello! Og de solgte bare norske trær!

Nina og jeg tok en tur i London Eye en dag:

Den norske julegranen på Trafalguar Square:

2005-12-29T17:04:00.000Z

O du herlige..

Første blogg på egen laptop. Yes, I'm in. Stas!

Jul i London? Najs! Min o kjære Mari H. J. kom over 21.12., og ble helt til 26.12. Knallkjekt! Vi var rundt seks turister, oss fire på jobb og Mari. På julaften vanket pinnekjøtt, riskrem, julegaver og en særdeles morsom juletregang. Og selvsagt gudstjeneste Sjømannskirken. Vi K-jentene sang to sanger, tradisjon tro for Mari og meg.

Første juledag var rolig. Engelskmennenes julaften betyr at alt er stengt, absolutt alt. Tub, busser og puber. Alt står stille. Jeg jobbet om formiddagen. Dvs., jobb og jobb...drev "miljøarbeid"..spilte spill og så rundt fem filmer. Rhehe.. Deretter ribbe og karamellpudding, mat, mat, mat..

Andre juledag. Mari reiste, mens jeg ble tilbake en dag til. Gunnbjørg og jeg gikk tur, to og en halv times rusling på Londons herlige asfalt. Så lagte vi juletorsk, tilberedte den med andre ord. Utpå kvelden var det årskavalkade på vår alles favoritt-tidsfordrivelse, "Beat for Beat". Faktisk så var Gisle Børge på middag denne dagen, så det ble en morsom affære..!

Tredje juledag. Lise vender hjem, mm..og godt er det! Reprise på julaften var tilstelt, med herlig middag, pakker og glede. Kjekt å se familie og venner igjen! Yeah..! Nå skal jeg ut med "gamle" korfolk! Lev vel, ferdig, kom og tørk!

HjarteKnib

2005-12-18T19:48:00.000Z

Gloria, gloria

Messias på fredag? Najs, særdeeeles vakkert! Hver eneste billett i Royal Albert Hall var revet vekk, og vi endte som stå-publikum på toppen. Men jeg har stått meg gjennom Messias før jeg.. Mot min forrige Messias-konsert med 15 sangere, var antall korister denne gang kommet opp i 500. Kan si det var litt mer futt i Hallelujah da ja! Og solistene? Faaaaabelaktige (som morfar ville sagt!)!

Gårsdagen ble tilbragt i Porotbello, dette fantastiske markedet inni Notting Hill. Og deretter bar det på jobb. I dag har jeg derimot hatt fri, og vært i Greenwich med Thor William. Kjekt!

Nå er det kveld, og jeg har akkurat kommet hjem fra Christmas Carols med Benedicte og Gunnbjørg. Syygaste opplevelsen. Det hele virket lite organisert, til tross for reklamen som har hengt på kirke-gjerdet i ukesvis. Inne satt store deler av Notting Hills vestkant-sosietet, og sikkert halvparten hadde med småbarn. Som var over alt. Alltid. Med foreldre springende etter. Men halvveis i opplegget gikk nesten alle med barn. Det hele varte en time, og så gikk folket med småbarn etter en halvtime?? Bare for å skape littt oppbrudds-stemning?

I tillegg var sikkert halve forsamlingen forsinket, og en etter en kom labbende inn underveis i en sang. Engelskmenn er værre enn folk fra Nils Kjærsgate når det gjelder tidsforståelse. Men det var ikke bare de som vandret rundt. Kirketjener-personalet kunne jo ikke sette seg på en stol. Nei, for tenk hvis det skjedde noe framme? Eller bak i skipet? Eller et annet sted? Nei, best å gå overalt. Midt under lesninger, sanger, ja, hele tiden. Spesielt hadde nok ei rosa regnjakke-kledd dame med nissehue (nissehue??!) en viktig oppgave. For hun stod midt i midtgangen og stilte lyden under lesningene ved hjelp av en fjernkontroll. Apparatet hun justerte han i sideskipet. Men å stå der? Neida, det dop-utseende, sløve, rosakledde kvinnemenneske ville stå i midten. I midten.

Appropos lesninger. Dem var det jo ikke mulig å med seg. For folk hadde nok ikke sett hverandre på lenge, og praten satt løst. Samme med barneskrikene forresten. Og korsangen? Et eget kapittel. For å fatte meg kortfattet: jeg satt og kløp meg selv konstant i høyre kinn for å ikke le høylytt. GRUSOMT!! Gjennomsnittsalder? tja...drøye 60? Hjerteskjærende. På to vers sang barnekoret. "Barnekoret"? Kvinneavdelingen fra 30-55 år?!

Ojoj, og der satt vi. Fikk ikke med oss noe utenom sære engelskmenn. Men en opplevelse var det, og leende hjemover gikk vi. Engelskmenn er rare...

Pis out.

2005-12-13T22:16:00.000Z

Nylig avkrysset:

Julemiddag for hele staben hos Anne i Kent på lørdag. God, engelsk julemat med oksestek, yorkshire puddings + + og noen kaker og slikt. Knallkjekt!
Hadde selvsagt middagsvakt under årets adventsmiddag på K på søndag. 57 stk. på middagslisten, og både laks, svinestek og karamellpudding stod på menyen. Takk og pris at husmor og resten av staben hjalp til! Ble forresten veldig godt! Og veldig mye oppvask!
I dag vekket vi husets fastboende med Lucia-sang kl. 07.00 om morgen. Hele staben vandret på rekke og rad med hvite lakner, lys, kakso og lussekatter! Ojoj, så kjekke vi er!! Deretter drog jeg inn til Oxford Street for å handle julegave på denne vakre fridagen min. Men herrlighet, sinnnsykt møje folk!!! Ikke fant jeg julegaver, sulten og veldig lei ble jeg, og i tillegg MISTET JEG DEN HØYRE VOTTEN MIN!!! Pigede drittopplegg!!!! Så jeg kjøpte meg et par sko til trøst, og gikk på Academy (lokalpub) og spiste sopp-suppe med husmor, Dorrit og et par til ikveld. Det hjalp.

Avkrysses snart:

Messias-konsert på fredag. Nummer to i årets rekke. Denne gang i Royal Albert Hall. Gleder meg.
Neste osdag kommer Mari H. J. på besøk!! TOPP!! Vi skal feire jul her i år, blir sikkert kjekt. Og så skal vi synge på julaften-gudstjenesten i Sjømannskirken. Må jo følge vår edle tradisjon med høytids-sang!

Gå i fred og sov godt når du kviler. Knib frå Lise i storbyen.

2005-12-08T20:40:00.000Z

MAGISK!!!!!

Ja, jeg var der. Og ja, vi prater selvsagt om gårsdagens A-ha konsert på Wembley Arena Pavilion! A-HA!!!!!! For sammen med rundt 10 000 andre fornuftige mennesker, drog Dorrit, jeg, noen andre K- og Sjømannskirke-folk, til nord-London for å oppleve årets begivenhet. Personlig var billetten for lengst bestillt i juni, og effekt-kjøpene var allerede valgt ut fra bilder på bandets nettside. Vi var alle i storform, og The Times hadde på forhånd omtalet A-ha som "80-talls heltene som heldigvis er tilbake, de store forbildene som er elsket av band som bla. U2 og Coldplay".

Ojojojoj, så kjekt det var!! Morten, Paal og Magne var som alltid i storform, og startet det hele men "Celice" fra det nye albumet. Neste var "Scoundrel days" og en del gamle slagere. Det var bare meg, (delvis) Dorrit og noen få andre som sang med på de nye låtene, for "Analogue" kommer ikke ut hit før i januar.

Det var vel ikke mer enn 5 nye sanger, derimot mange tidligere listetoppere. Men det var ingen lang allsang på "Hunting high and low", og "Take on me" var faktisk nokså midt i konserten. Derimot kom allsangen, ikke uventet, istedet under "The living daylights" som også var avslutningsnummeret. Herlig, helt fantastisk.

Faktisk så pratet Paal mellom to sanger! Sensasjonelt! Vel og merke gikk det fort og var ikke særlig mye, men dog. Men oftest var det som vanlig Magne som stod for kommentarene, og Morten som stod for jeg-er-deilig-tankene. Morsomt.

Gid det var A-ha konsert hver onsdag.
Vakkert, særdeles vakkert var det.
Og etter at Margrethe her en dag på kjøkkenet uttalte at "denne cd'en (av A-ha) vil nok alltid minne meg om dette året på K", føler jeg virkelig at jeg gjør en forskjell i andres liv. God følelse.
Ære være magne, Paal og Morten, sammen utgjør de nok selve opphavet til "kvalitets-musikk". La dem gi ut cd'er i all evighet, aldri eldres, men få leve lenge i landet.

Knib frå hjarta

2005-12-04T16:20:00.000Z

Jeg lever, jeg lever ennu!

Helgen er godt igang, og de tre fjonge damene har returnert til landet lenger bak. Med et på alle måter festlig pub-tempo og et shopping-humør med like, har uken rast avgårde. Vi har:

Besøkt Bicester Village rett nord for Oxford, outlet-byen som allerede første dagen tvang på oss et to-sifret antall par sko.. Herlig!
Vært på pub, noe gjengen tydeligvis hadde gjort en del ganger før. Det er topp å gå på pub, og med disse damene fikk jeg en ny kjenning. For på et utall av stedene vi besøkte, traff vi Trekken. Og de som har møtt ham før, vet jo at Trekken er værre enn både Vondemaen og Oga (spøkelset på K) til sammen. Likevel, den eldre garde fant seg et sted Trekken sjeldent pleide å gå ut, nemlig på puben "Academy", en herlig, uturistifisert bygnenin innover fra Holland Park-avenyen. "Det spilles jo ikkje så møje høye musikk der. Du vett, det går jo'kje an å snakka te all denne bråkete mosikken. Og så e' jo'kje Trekken så galen der hellår".
På tirsdag overværte vi tenningen av den norske juletregranen på Trafalguar Square. Tilstede var Lord Mayor of London, Norges ambassadør i London, Oslos ordfører, Oslo Domkirkes Guttekor og Sissel Kyrkjebø. Og vi da. Og noen til, litt fler enn noen egentlig, faktisk mange hundre. Det var sang på sang, og et par taler. Oslo-ordføreren kunne bla. fortelle at der 22 m. høye treet var "cøtt in the fårrest åff Åslo". Med brilliant østlands-tonefall var latteren lett å hente frem. Før tenningen hadde vi varmet opp med rødvin nedi krypten i St. Martin-in-the-Fields. Sammen med Lord Mayoren og resten av det fjonge følget. Gid av meg.
Av annet tidsfordriv ruslet vi i Covent Garden, spiste god mat på mimresteder som Pizza Express og Il Caretto og så Queen-musikalen "We will rock you" med en sykelig fans-gjeng dansende på første rad. Deretter kjøpte noen enda flere par sko, vi spiste enda mer god mat og satt på enda flere puber.

Takk for et flott knallkjekt besøk, Anne, Reidun og mor! Kom snart igjen!!

Love Lise

2005-11-27T12:17:00.000Z

Herrliga London

Nå blir det bråk. Mor og damene inntar byen med brask og bram. Ikke færre enn tre stykker er de, og jeg kan tenke meg at skravlå allerede nå i taxien er innstilt på volum: høyt. Kan bli en spennende uke, de skal vel ha med seg litt av hvert kan jeg tenke meg! Og kjekt blir det nok, hva er kjekkere enn foreldre-besøk?!

Love Lise
i de siste minutters stillhet

2005-11-19T23:56:00.000Z

Puben er stengt og jeg er trøtt

Har funnet ut at jeg alltig skriver blogger langt på natt. Og på natten er jeg trøtt. Tror egentlig ikke det akkurat er positivt med tanke på vokabularet, men pytt..

Nå er den store julebasaren på sjømannskirken avsluttet. På torsdag var K-gjengen der og hjalp til med å smøre smørbrød. K-gjengen, den gjengen hvor hver enkeltperson er vant med å stå mange timer ved grytene, vant til å alene kokkelere frem middag til 40 mann i slengen. Men hva ble vi satt til? Jo, å smøre smørbrød. Dvs., smøre SMØR på brødskivene. 672 brødskiver, 42 brød. I bresjen for basaren er en gjeng peeene, gamle norsk-engelske damer, som forvandler kirken til en ugjenkjennelig juleby. Flott det ja, og de sitter på mengder med visdom. Det var til dømes viktig at smøret kom helt ut i kantene, for "på midten kommer det alltid nok uansett". Utfordrende og veldig lærerikt. Men Sjømannskirke-gjengen er en flott gjeng, så det var veldig koselig. Pluss at vi fikk pølser og norske sjokolade-Gullbrød. Mm..

I dag var selve basar-dagen, og jeg var innom. Masse kjentfolk, og veldig koselig. Ble ikke særlig mer enn vafler og lodd, men ikke verst bare det. Må jo helst vinne, selv om jeg nok ikke er en av dem som er helt fanatiske etter en av de mange reise-til-Norge-premiene..moro..!

Vel, vel my dear. Ich bin müde/myde or something like that Take That (sitt de ja..)!
Natta bra!
Love,
Lise over dammen

2005-11-15T23:51:00.000Z

Ja, livet er godt

Den nye A-ha cden har grodd fast i cd-spilleren, og nærmest skriker etter å bli spillet gang, på gang, på gang.. Man kan jo ikke gjøre annet enn å gi etter, og de nydelige tonene gir deg en følelse av ro, en slags glede fra igjenfylt tomhet. Det etterlengtede nålestikket som endelig ble satt.

Gamle-staben har vært på K de siste dagene. Koselig, veldig koselig. De traff prinsesse-Madde rett ved Portobello her en dag. Med kjæreste og livvakter. For et liv. Og så traff vi på Take That-gjengen oppå Notting Hill. Mange pressefolk der ja, tror det har noe å gjøre med den "ultimate collection"-cden de gir ut i disse dager. Robbie Williams var likevel ikke med dem, eneste hanen i flokken som manglet. Men det er jo ikke så nytt og spennende å se ham, så...rheheh!

Hadde forresten en flott dag i Portobello-markedet på lørdag. Jeg fant tre gamle A-ha lp'er, gjorde et kupp der! Ojojoj, så kjekt! Havnet de rett opp på veggen? Ja.

I dag har jeg jobbet kveld sammen med Brit som middagsvakt. Hun stekte pannekaker til 35 stk., holdt på i fem timer! Men jammen så gode de ble! Jeg skar opp bacon, og tok fingeren i samme slengen. To plaster og to blå operasjonshansker, men man så fortsatt det røde blodet farge venstre pekefinger. Stakkars. Likevel, i motsetning til Ingrid så klarte jeg i det minste å begrense meg litt. Hun tok like gjerne og plasserte en Leatherman-kniv i fingeren. Vondt? Blod? Masse blod? Ja. Legevakt? Mm... Men det gikk visst godt, heldigvis!

Nå må Lisen sove. Være trøtt nå. Natta bra!

Knibediknib from the island

2005-11-08T21:00:00.000Z

Fastboende og stb. Grilling i hagen! De nye turtelduene helt til høyre...!

Regent's Street i julebelysning

En middagsvakt er over

Ja, her sitter jeg ved dataen. 8. november, dagen etter at den nye A-ha cden ("Analogue") kom ut. Men sitter jeg og hører på den? Akk nei, grin, vræl og tørk snue. Jeg er jo tross alt stuck i London-"metropolen", storbyen som ikke starter "Analogue"-salget før utpå nyåret. Latterlig!!! Men jeg gjør mange andre kjekke ting for å minske ventetiden på cden fra Broremann. Å ha middagsvakt kan nemnast som eit døme. Kjempekjekt.. I dag laget jeg kjøttdeig- og potetstappeform...mm.. Moste 65 poteter av egen armkraft. Yes, I'm stronger than yesterday. So watch out.

Ellers...helgen:

Student/unge arbeidere i London-middag på Sjømannskirken på fredag. Koselig. Satt der til rundt midnatt, før hele ungdomsgjengen forflyttet seg fra kirkerommet til nærmeste pub. Festlig!
Trasket rundt i sentrum på lørdag. Fikk med meg julegate-åpningen av Regent's Street. Allerede ja! Faktisk så er alle butikkene stappfulle av julepynt, utrolig så tidlig! Deretter gikk Dorrit, Even og jeg på Savoy-hotellet og drakk te. Meeeget pent der, ja... 50-60 kr. for tekoppen..rhehe..
Og om kvelden var det grilling i hagen på K. Grilling og masse, masse fyrverkeri, for britene feiret Guy Fawkes Night (hans mislykkede storming av parliamentet på 1700-tallet).
Deretter drog vi en stor gjeng i St. Martin in the Fields for å høre årets første Messias-konsert. Nydelig!!! Litt uvant å ha en kastrert mann som alt-solist, og bare 13 stk. i koret... Så litt lite trøkk, men ellers utrolig bra!
På søndag slappet jeg av på K, så en film med Brit. Ble med Anne hjem til Kent om kvelden, måtte høre hvordan Thor William hadde det på Sagavoll-treffet..

I morgen kommer gamle-staben. Blir kjekt!

Hæv a bjutiful najt!

Love Lise

2005-11-03T16:05:00.000Z

Tredje november

Dagene forsvinner! Allerede gått en uke siden jeg kom tilbake fra Stavanger!
Og i det siste har jeg...hmm...

Hatt jobbe helg
Bestilt flybillett hjem til jul. Kommer hjem 27. desember..
Tatt toget til Bicester Village, litt nord for Oxford. Nina-Gvarv og jeg drog dit på tirsdag da vi hadde fri. Det er et svært utendørs outlet-senter, med litt over 90 butikker. Najs!! Ligner veeeldig på det i Troyes (anmerkning for bereiste folk).
Og ellers jobbet. Alltid mye å gjøre der og.

Senere i dag kommer Even. Han skal være til mandag, kjekt, kjekt!

Forresten, i dag var Margrethe, Dorrit og jeg på Starbucks kl. 06.30!!! Den rett ved Holland Park Tub-station ja! OJOJOJ!! De åpner da, og vi tenkte at en liten morgen-kaffe/-kakao passet fint før frokostlaging kl. 07.00. Littt ork å stå opp så tidlig, men herlig med en morgen-rusletur! Men nå må jeg ha en liten prat med Lukkøye før middag...

På gjenskriveri!

Love Lisen

2005-10-27T23:12:00.000+01:00

KONGE-DAG!!!!!!!

Gradestokken viser fortsatt 20 grader i storbyen, til tross for sen oktober og nok en nattetime. Jeg sitter på kontoret og har "Kanskje kommer kongen" på hjernen. Konge det. For en konge dag!!

I formiddag gjorde jeg lite, ruslet en tur opp til Notting Hill for å kjøpe milkshake. I t-skjorte og oppbrettet bukse vel å merke. Var nesten litt varmt..hehe! Klokken 15.30 startet jeg på jobb, og jobbet hele to timer. Så bar det rett opp for å skifte, tok på meg hvitt foldeskjørt, preler i ører og rundt halsen, sort topp og sorte sko. Nede i gangen møtte jeg resten av staben, en herlig, men nesten ugjenkjennelig gjeng uten joggebukser og vaskefillen i hånden. Men fort, fort, innom kontoret! For invitasjonen, må ikke glemme invitasjonen!!!

Utenfor BMW-butikken i nabogaten møtte vi Gunnbjørg og Janicke, styrefordamen. Vi praiet et par black-cab's for å slippe og gå de få hundre metrene opp til Den Norske Ambassaden. Ambassade-boligen ligger i Bayswater Road, verdens dyreste gate å bo i. Og det med grunn. Det ene huset er vakrere enn det neste, og gaten er strengt bevoktet med egne vakthus i hver ende. Til og med ikke taxier slippes inn her uten en spesifikk bestilling e.l. å vise til!

Utenfor huset patruljerte politi med svære gevær, og dresskledte kjemper stod klare med digre lommelykter til å sjekke invitasjonene. Inne stod ambassadørparet og håndhilste på alle som kom. Koselige de, nesten like kjekke som de i Strasbourg..heh!

Vi ankom en liten halvtime før kongeparet, og tiden gikk med til å hilse på enkelte av de andre 300 gjestene og bli overøst med champagne fra enhver kant. Ambassadeboligen var helt utrolig vakker, og gjestene var fordelt i to store stuer og et stort, utendørs "partytelt" med vannfontene og lysekroner i taket.. Det var veldig mange forskjellige typer mennesker som var invitert. De fleste var nordmenn i London, men enkelte engelskmenn, som presten i St-martin in the Field's og borgermesteren for Kensington and Chelsea, var også tilstede. Det var morsomt å prate med folk, og jeg så/hilste bla. på barnepiken til Kronprinsen og søsteren, hoffreporteren, folk fra UD/UDI, en som jobbet for norsk etteretningstjeneste i London, norske designere, kunstnere og en komponist, Sjømanns-kirke-gjengen og mange, mange flere.

Klokken 19.00 ankom de kongelige og ble geleidet inn i biblioteket. Deretter ble gjestene pisket inn, rom etter rom, for å raskt og på lang rekke håndhilse på de kongelige. Og der stod de på rekke og rad. Kongen, dronningen, kronprinsen og prinsesse Astrid. Kronprinsessen var sliten og hadde akkurat gått ut, så henne fikk vi bare et lite glimt av. Håndtrykkene var faste og gode, og de sa ord som de tydelig hadde sagt før, "så hyggelig, god kveld" o.l. Jeg passet på å få sagt navnet mitt til dem alle, tenkte at da slapp de å løpe etter meg senere for å spørre.

Så bar det tilbake i stuen vi ble pisket ut fra, og vi ble på nytt stående med champagne-glass og småpraten. Prinsesse Astrid var tydeligvis sulten, for hun kom som førstemann og forsynte seg av det enorme kanapee-bordet. Deretter var det fritt fram, og vi kunne forsyne oss av de mange hundre små-bitene. Særdeles estetisk vakkert, helt ok for ganen. Men det er ikke alt som ser bra ut som også smaker godt, og å prøve og skylle ned med champagne gjør det hele ikke lettere..

De kongelige hadde enkelte som det var plukket ut at de skulle prate med under maten, og prinsesse Astrid skulle prate men Gunnbjørg. Benedicte (husmor) havnet tilfeldigvis i samtale med dronningen, og vi stod leeeenge rett bak kongen. Og ja, han så på meg. Jeg smilte og nikket et slikt "ja, der er du ja"-nikk. Så kom dronningen bort, og de snudde seg mot oss, klare til å dra hjem igjen. Kongen smilte, og dronningen spurte om vi og var fra KFUK-hjemmet?! Vi svarte at det stemte det, og jeg inviterte dem nedom en tur. Så gjenstår det bare å se.

De kongelige drog, og klokken var blitt halv ni. Vi ble en time til, minglet med folk, og spiste kanapeer. Og drakk champagne. Igjen. Både hvit og rød. Ble presset på utallige glass. Umulig å si nei, og tanken på at det var jeg som skulle ha nattevakt var glemt for lenge siden.

Rundt halv ti takket vi ambassadørparet for en flott kveld, hentet jakkene og ruslet ut. Og der kom Janicke og mannen kjørende forbi i sin snertne, gedigne Jaguar. Skyss?! Tja...ja, takk! Så ble vi kjørt til døren, verdig hjemkomst. For meg var det rett i joggebuksen, en time jobbing ventet. Herlig arbeidsdag!

Lenge leve kongen.
God natt!
With love,
Lise, hverdagsprinsessen.

2005-10-26T11:57:00.000+01:00

O fedreland, o fedreland

Så er jeg tilbake i London igjen. Mitt lille ferieavbrekk i hjembyen er over, og både regnvær, vind, familie, venner og Toska er forlatt. Sistnevnte uten sammenligning med resten forøvrig.. På K bar det rett på jobb, traaaavel vakt med komlemiddag og mye mas. Trøtt i bena nå, skal stupe i seng når bare pysjamasen er ferdig i tørketrommelen.

Ellers så blir det nok en konge dag i morgen. Ja, en KONGE-dag! Har mottatt en personlig invitasjon til buffet med H. M. Kong Harald og kånå. De er jo her på spesialbesøk som de så pent har titluert det hele, og har blant annet invitert K-staben og Sjømannskirke-staben på buffet i den norske ambassade-boligen. Som forøvrig ligger i den gaten som er verdens dyreste å bo i. Greit nok der.

Zzzz...håper pysjamasen er tørr nå!! Mmm...natt, natt, natt!

Knibediknib

2005-10-14T21:17:00.000+01:00

Smerte, akk og ve.. Del to:

Kjenner meg pliktet til å holde omverden oppdatert på min nylig svært så kritiske helsetilstand. Dette omhandler salvsagt min arm, min verkende arm, min førstehjelps-trengende arm, min brannskadete arm, ja, min ANDREGRADS-forbrenning.

Skorpen er av og tilbake er en rosa "F". Dette kan bekreftes av min personlige støtte, en snill Rikshospital-overlege. Og dette med "F"-en er også nevnt i en tidligere blogg. Men ikke det at den er rosa? Symbolikken i dette er vanskelig å tolke. Jeg har heller aldri hatt tolking som et av mine sterkeste områder, og takker personlig øvre makter for artikkel-sjangeren.

Vel, ellers gjør jeg mitt beste for å fungere så normalt som mulig i hverdagen. Hadde middags-vakt i dag, og lagte 15 quicher for å dekke ulvenes skrikende mager. Og tidligere i uken hadde jeg besøk av Mari. Koooselig! Les Miserables (med strek over e-en) ble sett for n'te gang, The Comedy Store (engelsk humor-show) ble besøkt og om dagene gikk vi gjennom sikkert mer enn hele London. Over alt var vi. Over alt ja.

Nå skal jeg ned og spise Ben & Jerry's is. Beste is på jord, ære være. Og snart skal jeg hjemom Stavanger! Det blir bra! For som vise T. Dybdahl sier:
"But no matter where you are, you long for mamma's food and daddy's car..."

With love,
Lise

2005-10-04T23:41:00.000+01:00

Stemmer...vi var på Robbie-konsert ja!

2005-10-02T23:33:00.000+01:00

Smerte, akk og ve..

Det kjennes i hele kroppen. 20 år. To null. Bevegelsene er tunge, reaksjonsevnen treg og jeg har begynt å falle og miste ting. Skade meg selv. Men med vilje? Nei, det er årene.

For en gangs skyld hadde jeg god tid på middagsvakten. Grøten til 35 mann var ferdig, og den siste finishen inni ovnen skulle iverksettes. Som en konsekvens måtte den glovarme risten inni gass-ovnen flyttes et hakk ned. Det var da det hele skjedde, jeg har ikke vært den samme siden. Halvveis på vei ut av ovnen fant risten ut at den ville hoppe ut av hakket jeg drog den ut fra, og det var da jeg smertelig erfarte at grepet fra mine kraftige, grytevott-kledde hender ikke var fast nok. Og jeg som hater slappe håndtrykk. Risten raste i full fart på vei ned mot mine knær plassert i huk-stilling, og det var da reaksjonsevnen grep inn. Men årene har tydeligvis medført en kraftig svekkelse på det området. For armen grep inn og dyttet risten framover i et slags knes-redningsforsøk. Ja, det hadde en reddende virkning. Men resultat? Istedet for at mørke makters glovarme metall berørte dongeri-kledde ben, ble en stakkarslig, tynn armhud kraftig funksjonshemmet.

Det hele er mye verre enn det ser ut til. Smerter, lys væske og åpne sår er blitt hverdagskost. Det samme er faktumet å være merket for livet, som en annen fange. Det kunne i det minste vært formet som en "K", så hadde jeg drevet litt reklame på samme tid. Men neida, ser jeg meg i speilet, er det hele en tydelig "F". Bare studer bildet selv. Så hva kan grunnen være? Hvorfor akkurat en "F" på min hud? Hvordan beskriver denne meg? Flott? Freidig? Fager? Fantastisk?

Men hva i all verden er det blå armbåndet nederst på bildet? Robbie Williams - R'en?! Og ordet "access"?! Ja, jeg var en av de få utvalgte 1200 som var på intimkonsert med Robbie på London Astoria, også kjent som byens største hevy-metal og homo-sted. Najs.

På en scene i et to-ganger-Folken-størrelse-lokale stod en av dagens største show-artister. Sånn 5-6 meter fra meg. Perfekt avstand og utsikt. Konserten var bare annonsert til hans fan-liste-folk, så det var en tilfeldighet at vi kom over det hele. Og til en latterlig pris av £35. Najs to.

De gode gamle slagerne kom strømmende i tillegg til en del nye. Mannen pratet vås og sa det han kom på i farten. Folk hylte like mye uansett hva som kom ut. På "Angel" sang han faktisk bare første strofen, før publikum ivrig tok seg av resten av sangen. Selv smilte Robbie og ristet på hodet, tok seg en røyk og satte seg ned på en stol og hørte på. Løye!

Da vi kom hjem gikk vi forbi huset hans bak tubstasjonen vår. Så ham ikke da, og hørte i dag rykter om at han har flyttet pga. for mange fans-besøk. Hmm..velger å tro han fortsatt er nabo. Dyktig mann det der ja. Show'er til og med mer enn far..

Pis ænd låv, Lise

2005-09-30T23:46:00.000+01:00

O, salige stund med like, jeg lever, jeg lever ennu:

30.09.1985 - 30.09.2005:

Bursdags-lenke over matsal-luken inn til kjøkkenet.
Jeg fikk velge lunsj: rundstykker med brunost og kanel i svingene.
Pakker. Blant dem: kokebok, vinpropp, maleri fra Tesco-uteligger-mannen (med hilsen og signatur!) og andre-verdenskrig-bok fra motstandsrøstens side.
Brev og sms-hilsner.
Fikk tak i billetter til Robbie W.
Bursdagselskap hos Anne og co i Kent. Knall-koselig! God mat: fondue og fransk sjokoladekake med 20 lys.

Livet er herlig!

2005-09-28T23:55:00.000+01:00

Herlig gjeng. Mangler bare Anne for å få et nytt stabs-bilde.
Mmm...piknik er bra!
Greit slott?! Buskene utenfor er klippet nesten like fint som Randi og min K-hekk-klipping..
Fant omsider midten av hekk-labyrinten!
Dorrit, Brit, Nina og Benedicte inni labyrinten!

2005-09-28T23:09:00.000+01:00

Mens vi venter på klesvasken...

Blåtur!!

Blåturen med staben var helt utrolig fantastisk kjekk. Etter en kjapp to-timers arbeidsdag, satt vi oss på tuben for å møte Anne ved Sjømannskirken kl. 10.00. Deretter gikk turen sørover med kirkens 10-seter. Ettter halvannen time hadde vi kjørt langt sør gjennom Kent, forbi huset til W. Churchill og nådd målet: Hever Castle.

Inngangsporten var passert, og med utsikt til slottet disket våre kjekke overhoder opp med tidenes største piknik. Baguetter, brøs, kjeks, kaker, oster, frukt, godteri og myye mer. Nam, nam, nam...

Etter maten vandret vi inn i slottet hvor Henry VIII bodde i perioder. Dette fordi det var eid av familien til hans andre kone, Anne Boleyn. Slottet var utrolig flott, både inni og utenpå. Veldig spennende å gå rundt og se, så kjekt at sjefå måtte gi oss tidsfrist for å komme oss ut... (Far-tendenser...?! Bare at vi fant veien ut...?!)

Deretter gikk vi rundt i hagen. Utrolig flott der og. Rose-hage, store fontener og flott beplanting. Kjekkest var en rundt tre meter høy hekk som var formet som en svær labyrint. Gikk blindveier gang på gang, men kom oss inn i midten til slutt! Og så var det en vannlabyrint. Vått. Der gikk man på heller på et lite vann, og under noen var det følere som sprutet opp store stråler hvis du tråkket på dem. Jeg prøvde å ta sats og hoppe over før strålene reagerte. Fungerte dårlig..

Akk, gid vi drog på stabstur hver dag.....

Knib innanfrå

2005-09-25T23:56:00.000+01:00

Livet med Lise

Punkter over de siste dagenes bevegelser:

Så musikalen "The Far Pavilions" i dens siste spilleuke. To koselige ex-K-karer var medvirkende!
Vært på omvisning hos Liz' i Buckingham Palace. Skikkelig ok sted, ligner litt på slottet i Orrestien. Bare at der får du ikke høretelefoner med staselig musikk og rommene beskrives ikke med posh, britisk aksent.
Blitt tilbudt dop tre ganger på ti minutter i Camden. Samtidig som fire politibiler suste forbi med få minutters mellomrom. Herrrlig sted!
Vært på pub og på pub og på pub.
Vært i et Chocolatier i Mayfair som virkelig SELGER VALRHONA-SJOKOLADE!!! Kjøpte med meg noen store, avbrukne biter, og satt ned i kafeen for å spise varm sjokolade-brownie-kake med hjemmelaget krem-is. Livet er fantastisk. Fra kafeen hadde vi utsikt mot en sort dør som stod på gløtt. Et lite tiltrekkende menneske stakk hodet ut og hang opp egen-beskrivelsen: "Susie -new, attractive woman". Hennes liv er sikkert ikke fantastisk.
Gått forbi Holland Park Station i et flimrende sirene-lys fra 10-12 utrykningskjøretøy like etter en selvmords-hopper. Trist.
Vært vitne til to (i Camden og Portobello) tydelig avtalte dop-salg rett foran øynene på meg. Storbyen er full av mye rart.
Blitt frastjålet mer enn mange penger fra bank-kortet. En hatfull takk til det tragisk- forbaskede mennesket som ikke kan skaffe seg en skattbar inntekt slik som oss andre.
Vært på konsert med ei norsk (ex-K) vise-rock dame, Kari Kleiv. Kjekt! Hun tvang oss norske tilhørere opp på scenen for å kore på en sang. Etter mye mas, og tilbud om gratis cd, stod vi faktisk på scenen i London! Rheh!

Kommende dagers planlagte bevegelser:

Middag for styret og staben på K på tirsdag.
Blåtur for staben på onsdag.
Bli-kjent-kveld med alle studentene på torsdag.
Kjekk, kjekkere, kjekkest dag på fredag!

Love Lis

2005-09-18T11:15:00.000+01:00

Bilder fra Proms In The Park:
1) Britiske patriotiske sanger på storskjerm
2) Avslutnings-fyrverkeri
3) Andrea Bocelli
4) Ingrid og Margrethe synger ivrig med
5) Vi har med norsk flagg..
6) Ivrig flagg-mann
7) Dorrit, Brit og Margrethe

2005-09-14T23:36:00.000+01:00

Proms in the Park!!!

Ajajaj, så fort dagene går! Det er jo en halv uke siden Proms i Hyde Park, og først nå kommer oppdateringen. I stikkord-form, enkelt og greit:

Kvelden startet med at vi hilste på Londons ordfører. Skrevet på en annen måte: Londons ordfører kjørte forbi oss da vi stod og ventet på bussen. Han gadd ikke ta bussen akkurat den dagen, men var i sitt staselige kjøretøy på vei til Proms-avslutningen inne i Royal Albert Hall. Dorrit fikk øyekontakt med ham, ja, helt sant! Og så vinket han til oss. Eller egentlig til de gamle damene ved siden av oss, skrukkete fjes som vinket febrilsk og fniste som noen småjenter over å oppdage at bildet fra avisen faktisk er et ekte menneske... Utrolig.
Vel fremme i parken merket vi fort at 50 000 andre mennesker hadde tenkt å ha piknik i solskinnet samme sted som oss. Flaks. Men med Gunnbjørg i spissen snek vi oss fram, og endte vel 100 m. fra scenen. Perfekt. Her ble vi sittende lenge, ja, fra kl. 17.30 - 23.00 beveget vi oss ikke utenfor de få kvadratmetrene vi hadde kapret.
På scenen:
Terry Wogan (presenter)
Andrea Bocelli (tenor)
Nicola Benedetti (violin)
G4 (vinnere av et Idol-lignende program. Synger klassisk.)
Special Guests: Simply Red
BBC Concert Orchestra (Carl Davis conductor)
Early evening entertainment:
La Bottine Souriante (sært band fra Canada)
One Night of Queen with Gary Mullen and The Works (utrolig dyktige Queen-kopier)
BBC Big Band with Clare Teal, conducted by Barry Forgie

Det morsomste av alt var kveldens avslutning. Det er ikke ukjent at briter er utrolig patriotiske, og Proms intet unntak. Alt som kunne gå og krabbe hadde med seg et britisk flagg i en eller annen form. Også vi måtte kjøpe to stk. av de utallige selgerne, i tillegg til at vi selvsagt hadde med oss egne norske!
Og de siste 20 min. fikk vi virkelig bruk for dem. Da ble det opprettet kontakt med Royal Albert Hall via storskjerm, og orkesteret der begynte å soille gamle, britiske fedrelands-sanger. Alle reiste seg, og folk (til og med de pene, rike som satt inni R.A.H.!) oppførte som villmenn. Teksten til sangene kom opp på storskjermen, og det hele var som å synge karaoke med 50 000 stk. Ikke 50 000 normale mennesker, men ville halv-fulle og utrolig blide briter, hoppende og syngende fra full hals mens de veivet flagget sitt uten stans. På toppen av det hele regjerte et plutselig tordenvær og øsende regn etterfulgt av et vakkert fyrverkeri. Nordmenn kan aldri kalles patriotiske sammenlignet med disse...
Forresten, Benedicte (husmor) så Gunnbjørg på BBC overføringen! Syngende som bare det, og veivende på det norske flagget vårt!

Vel, et siste vers av vår nye K-sang:

Rule Britannia, Britannia rule the waves. Britons never, never, never will be slaves!!!

God save the Queen and good night!

2005-09-10T00:17:00.000+01:00

Bilder: Dorrit og jeg klatrer på taket! Og flittige Ingrid pusser opp rom 10!

Kjære medmenneske

Ny, sen nattetime, ergo tid for blogg-oppdatering. Ojojoj, for en kjekk veke jeg har hatt! Besøk fra fedrelandet har herjet i byen, for mor over alle mødre inntok K! Yeah! Jeg var så heldig å ha frihelg, og med restaurant-mat, musikal (Billy Elliot), shopping og andre festligheter, ble det hele som en ferie for meg og. Najs!

Etter fire bra dager forlot min mor sin egen datter alene tilbake i storbyen. Hverdagen inhentet meg raskere enn vinden, og september-turnusen, med alene-middagslaging til 25-50 personer, var et faktum. Min første middag var chilli- og pølse-gryte til 32 personer. Spennende. Det gikk heldigvis bra, men jeg er litt skeptisk til chilli og dermed hele middagen.

Nå er jeg nettopp kommet hjem fra sjømannskirken. En fredag i måneden arrangerer de tre-retters "student"-middag til unge, norske i London. Kjempegod mat med melon, hjemmelagede kjøttkaker og tilslørte bondepiker. Og deretter quiz-konkurranse, hvor mitt lag seiret suveret med 90 % flere rette svar enn lag nr. to. Naturlig nok.

Og i morgen er en ny, kjekk dag. Livet er herlig. Da sender vi Anne på jobb, mens resten av steben drar på piknik og stor Proms-avslutning i Hyde Park. ("Proms" er navnet på de daglige sommerkonsertene som hvert år arrangeres i Royal Albert Hall. Det hele avsluttes med et gedigent arrangement i Hyde Park! Var tidligere i sommer på Proms-konsert med Bobby McFerrin, kjekt!) Konserten i morgen varer i ikke mindre enn 5,5 timer, og Andrea Bochelli (hvor er du far??) er en av flere som skal opptre. Gleder meg!

With love,
Lise

2005-08-29T23:19:00.000+01:00

Karneval, karneval!

Nå skriver jeg nesten i søvne. Det føles iallfall slik, for jeg har nemlig vært på karneval idag. Og igår. Notting Hill karneval, europas største utendørskarneval, har akkurat gått av stabelen. Og folksomt var det, ikke mindre enn 40 000 politifolk var i arbeid, og rundt to millioner mennesker var ventet.

De små, sjarmerende gatene i Notting Hill ble forvandlet til den verste folkevandring jeg noen gang har vært med på. Plutselig kunne du bare stå helt i ro, presset mellom et hav av mennesker, og ingen kom noen vei! Vanvittig! Og folk festet, drakk og røykte til og med hasj helt åpenlyst, vel og merke med en viss radius fra politimannskapet.

Personlig har jeg aldri sett noe liknende selve opptoget. Det var som å være i en annen verden, og 99 % av folkene rundt oss var mørkhudete. Uvanlig i Notting Hill, men nesten litt eksotisk! Kostymene var utrolig imponerende med svært detaljerte utsmykinger. Fantastisk. Og så var det de som brukte hud som kostyme. Enkelte bar så enormt lite stoff på kroppen, at man nesten ble flau på deres vegne. Men her var alle velkomne, gamle og unge, tynne og gedigne fettberg. Spennende!

Nå skal jeg opp på rommet mitt og sitte litt i vinduet før jeg køyer. Har en såpass bred vinduskarm at det går an å trygt sitte i den, selv om det er fem etasjer ned. Må sitte å se litt på helikopterne som fortsatt flyr og overvåker karneval-festingen, og høre litt på folkelivet. Er tross alt ikke ofte man hører karibiske rytmer og folkesang natten lang på Londons vestkant!

På gjensnakk!
Love og knib
L

2005-08-27T23:52:00.000+01:00

27. august

Denne datoen har jeg med gru ventet på i lang, lang tid. Dagen da "lille" Norge jubler og alle hjerter gleder seg, mens man føler seg tom, preget av nød, sult og sorg og gjerne litt malplassert i metropolen London. Og jeg, som aldri har hodepine, våknet med dundrende og hardt arbeidende hamrer på hjernebarken. Konsekvensene var fatale, og i tillegg til dårlig humør og negativt vinklede øyenbryn, fikk jeg ikke inntatt frokosten før kl. 13.30. Ja, mange Herrens timer etter rutinen. Hele dagen fikk en irriterende treg begynnelse, og noen humør-stigning utover dagen var vanskelig å spore. For hva skjer? Jo, som alle noenlunde oppegående og allmenn-kunnskaps-innhavende mennesker vet, spilte Morten, Magne og Paul i Frognerparken ikveld. Og Lise sitter i London. Frognerparken ligger ikke i London.

Derimot vil jeg med varmt hjarta rette en stor takk til alle gode, omtenksomme og velsignet herrrlige sjeler som har tenkt på meg i disse tunge timene. Personlig har jeg forsiktig drevet selvterapi innebærende utallige timer med A-ha lytting, men det regjerer ingen tvil om at dagen likevel hadde vært mye vanskeligere uten dere. Takker for all oppmerksomhet og vennlige ord, enten du har sendt noen trøstende ord som sms, eller du rett og slett har tatt spanderbuksen på, holdt telefonen høyt hevet og ringt meg under en sang. Evig takknemlig.

Med varmt hjarta, fred och kjärleik,
Lise

2005-08-26T23:05:00.000+01:00

Javel...

Å, kjera barn så trøtte eg e! Startet dagen med en London Walk (guidet tur, må jo være litt turist og!) i City. Det vil si, Dorrit og jeg startet faktisk dagen med en løpetur til og fra tuben for å nå Walk'en som startet kl. 11. Trøtte og heseblesende famlet vi oss ut, og ble lettet over synet av en koselig, gammel dame med krykke og "hello my love" som åpnings-setning. Da ble iallfall ikke resten av turen heseblesende, tenkte jeg. Men joda, krykke ingen hindring. (Når ble krykker ingen hindring? Er krykker bare til pynt nå til dags, et slags latterlig forsøk på å få den lille ekstra oppmerksomheten, nymotens drapsvåpen eller sprøyte-gjemmested?)
Den gammel-permanenterte damen forklarte oss alle mulige fakta, og vi hadde det veldig kjekt. Særlig på slutten da vi avsluttet i en kirke. Dorrit og jeg satt oss ned og hørte et fantastisk bra kor synge, men reddet oss ut i siste liten da vi oppdaget at vi var iferd med å havne i midten av en avdødes minnestund.
Deretter kjøpte vi mango og gikk i gater vi aldri har gått i, før vi til slutt vendte nesen (og resten av kroppen) hjem. Slitne var vi, og drøye syv timers husmor-arbeid ventet oss begge. Herlig. Lasagnen ble svidd, jeg tråkket i bøtte med såpevann og Dorrit tykket på "legge på" istedenfor "svare" da telefonen ringte...søvn, søvn...

De beste ønsker for en herlig og lang natt,
L

2005-08-22T22:14:00.000+01:00

Øsende regn, pøsende regn...

Det regner på rutene. Og forsåvidt på veggen, på bakken og andre steder der regnet kommer til. Jeg har trasket gatelangs (nei, ikke fordi jeg mangler et sted å bo) i ikke mindre enn syv timer, er preget av våte, kalde og trette ben og et særdeles, på grensen til altfor, volumrikt regnværshår. Men regnvær er koselig, og en desto bedre grunn til å komme seg rundt på byens innendørsattraksjoner! Herlig. Tenkte jeg til en forandring skulle lage liste over dagens begivenheter:

Arkitekt-utstilling på Tate Modern sammen med Kjetil; teatermann og tidligere K-mann. Kjekk utstilling, men enda kjekkere lunsj på toppen av Tate: sopp-rett til lunsj, og deretter Valrhona-dessert. Ja riktig, Valrhona, denne fantastiske, franske sjokoladen som rangeres, med god grunn, som verdens beste.
På vei til Covent Garden gikk vi igjennom Summerset House og sprang gjennom fontene-parken! Fantastisk kjekt! Vannstrålene stod rett til værs på alle kanter, men jeg kom meg, nesten tørrskodd, igjennom.
Til slutt var jeg innom Harrods for å kjøpe en Valrhona-plate. Men akk, selveste Harrods impoterer ikke verdens beste sjokolade. Skammelig. Derimot har de allerede startet å selge julekort og plast-juletrær (fra 5000 kr.), og kan skryte av mange transvesitt-kunder. Søte tilnærmede intetkjønn. Eller jeg-vil-velge-selv-kjønn. Lage mitt eget kjønn.

Til slutt kan jeg navn-nevne min nyeste nabo, Tom Hanks. Litt kjekt med en skuespiller og, blir litt kjedelig i lengden med Bill Gates, Robbie W. og den gjengen.

Vel, det finnes annet her i verden enn celebriteter. Og som Tom Hanks (alias Forrest Gump) så vist har sagt: "Life's a box of chocolate." La det stå til ettertanke.

Knib frå hjarta,

Lis

2005-08-19T23:59:00.000+01:00

Godtfolk!

Nå har natten senket seg. Både i stallen bak huset og i stuen. Ikke det at det bor annet enn mennesker i stallen bak huset (Mews'en), men dog. Herlig ord det, dog.
Vel, dagen har vært bra. Jeg svever fortsatt etter at jeg i går mottok A-ha billettene til julemånedens Wembley-konsert! Løøøvly! Det eneste som fremdeles får meg til å bøye (bøye?!) øyenbrynene i en litt uheldig, nærmest negativ bue, er tanken og vissheten om min manglende tilstedeværelse under Frognerparkens festdag, 27. 08. 05. Akk (noen gang møtt noen som sier "akk"?!) og grin, det rive i hjarterodå.
Ellers i dag har jeg spasert oppe på Notting Hill. Brukt penger på alle irriterende må-ha-ting på Boots. Hvor er mor når tannkremen tar slutt? Akk to. (Kunstpause.) Deretter lette Margrethe og jeg, uten hell, etter en tennisklubb jeg trodde ikke var privat, vandret videre i regnværet til jeg ble våt på beina, og vendte nesen heim att.

I det vakre, storslåtte huset i W11 ventet malingslukt. Matsalen er gått fra mørk tissegul til beige. Forbedringspotensialet var stort, og resultatet er vakkert.

Dette var min dag. Yeah. Ble nærmest en dagbokskildring dette her.
Snart skal jeg nyte (den nåværende irriterende tanken om en ikke) nyoppredd seng.

Fred och kjãrleik,
L

2005-08-17T22:32:00.000+01:00

Bon soir

Nå er det snart natt. Husets meterlange skjolder er stengt for omverdenens lange blikk, og Jon Blund, med sammarbeidspartnere, dater de mange sovende rundt meg. Men unntak finnes, for inne på et særdels varmt, gammelrosa kontor sitter jeg. Og nå, etter timer med jamring, blod og svette, kan arbeidsomheten selv stadfeste det nærmest utenkelige som et faktum. Jeg, Lise, har reist meg fra sidelinjen, ikledd meg alvorets fjes og tredt inn i bloggernes rekker. Med hevet hode går jeg en spennende og lærerik fremtid i møte, og ønsker spesielt deg velkommen til å lese mine fremtidige småfilosofiske kveldstanker. Tanker i natten. Og av og til om dagen. Tanker når det passer, er vel kanskje best. Per skrivende stund merker jeg at tankene jobber på uvanlig høy frekvens. Kanskje det er best å avslutte, sove nå.

En herlig kveld ønsker jeg deg, og gjør ikke som meg, sov ikke bort sumarnatta!

With love,
Lise